torsdag 3. april 2008

Tilpassa opplæring

I Opplæingslova § 1 og 2 står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den einskilde elev, lærling og lærekandidat. (KD 1998) I den generelle delen av læreplanen står det at opplæringa skal møta barn, unge og vaksne på deira eigne vilkår og samtidig føra dei inn i grenselandet der dei kan læra nytt ved å opne sinn og prøve evner (KUF 1994:11) Undervisninga må tilpassast ikkje berre fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå til den einskilde eleven og den samansette klassen (KUF 1994:19) Dette står i to av styringsdokumenta me har for undervisning i skulen. Flotte ord! Viktige er dei og. Temaet "tilpassa opplæring" er interessant og utfordrande. Eg tenkjer at det er kjempeviktig at me har ulike styringsdokument, som mellom anna seier noko om eleven sine rettar til opplæring. Eg er og glad for at eg har hatt praksisperiodane, der me har observert og har hatt gode samtalar med praksislærarane om kvardagen i skulen. På denne måten blir det me lærar og det som ventar oss etter utdanning ballansert, for desverre blir mange av dei gode orda meir rettleiande enn styrande. Åshild poengterte i undervisninga på måndag dette med kva som er styrande dokument, og kva det vil seia at dei er det. Eg ønskjer å setja meg høge mål når eg blir lærar. Eg ønskjer å ta styringsdokumenta på alvor. Men eg ser og at det er mange faktorar som spelar inn, og at det ikkje nyttar å vera superidealsitisk - (men litt idealistisk går vel an). Tilpassa opplæring ønskjer eg å læra meir om. Eg kunne tenkt meg å tatt den halvårseininga som skal setjast i gang på HSH. Eg trur det er utruleg viktig å kunne tilpassa undervisninga til den einskilde elev. Det som eg og oppdaga når eg las frå den generelle delen av læreplanen, var at undervisninga ikkje berre skulle tilpassast dei einskilde elev, men og den samansette klassen, eller gruppa som det no heiter. Dette gav meg eit nytt perspektiv på saka. Ein må faktisk også sjå kva som er mogeleg i den samansette gruppa, og prøva å dra dei fordelar ein kan ut av dette i høve til den einskilde elev. Det kan og vera at samansetjinga i gruppa avgrensar kva som er mogeleg.

MI-opplegg

Me fekk og ei utfording på måndag. Me skulle laga ei skisse til eit undervisningsopplegg der me tenkte tilpassa opplæring. Me fekk velja gruppe sjølv, og ikkje heilt uventa så valde me å gå saman i praksisgruppa. Me syntes denne oppgåva var spennande. Me valde å tenkja på Howard Gardners ulike læringsstilar, som dei på Skåredalen skole kallar for: sjølvklok, menneskeklok, talklok, ordklok, musikklok, kroppsklok, bildeklok og naturklok. Me kunne tenkja oss å laga eit undervisnigsopplegg i mattematikk som me skulle gjennomføra ved semesterstart om hausten. Opplegget skulle gå ut på å samla inn og presentera data. I løpet av matematikk-timane over ein periode på opp mot 14 dagar, skulle elevane telja og kartleggja markblomar på eit naturområde. Dei skulle få teikna blomane og laga diagram. Dei skulle få rekna mattematikkoppgåver i dette temaet, med roleg musikk i bakgrunnen, dei skulle få arbeida individuelt og i grupper. Målet var at gjennom mange varierte oppgåver over same emne, så ville læraren bli betre kjent med elevane i tillegg til at han kunne gjera seg opp nokre tankar om kva læringsstilar dei ulike elevane har, og kva områder elevane kan utvikla seg på. Ved å planleggja denne skissa litt meir i detalj, kan eg tenkja meg å bruka opplegget ein gong om eg får sjansen.

Mattematikk og tilpassa opplæring
Geir Botten skriv og i boka Meningsfylt matematikk at den beste matematikkundervisninga får ein når ein varierer mellom ulike undervisningsmedodar. Botten skriv og at den måten dei fleste lærarane praktiserer differensieringsproblemet på, er ved å la elevane arbeida individuelt på sitt nivå. Dette meiner han ofte fører til dårleg klassemiljø og usunn konkurranse mellom elevane. I kapittel 5 og 6 i same boka viser han fleire eksempel på arbeidsmåtar der det er naturleg å differensiera. Elevane arbeider med same stoff, men på ulikt nivå. Han viser og alternative måtar ein kan organisera tilpassa undervisning samstundes som ein tek vare på fellesskapen i gruppa. Dette var dagens matematikk-reklame. Håpar berre at me, studentane på HSH, tek oss tid til å tenkja litt kreativt, når det ein gong er oss som står der og skal leia ei gruppa/ein klasse.
Gerd Elin:-)

2 kommentarer:

Grethe Myhre sa...

Takk for matematikkreklamen. Utruleg viktig det du hentar fram her! Klassemiljø er viktig. (men det skal jo ikkje vera klassar lengre....)

Gerd Elin sa...

Huff, det der med klasse-ordet. Men er det ikkje ordet klasse lærararne ute i skulen brukar. Ser ikkje at dei har gått over til å kalla det grupper, men eg skal retta det i teksten min:-)