Lærar, hmmm

Litt vanskeleg å setja ord på kvifor eg satsar på å bli lærar. Eg har gjort mykje spanande før i livet, ikkje minst åra i informasjonsavdelinga i Statoil og åra som journalist. Dette med å bli lærar har likevel alltid lege i botn som eit ønskjer. Både fordi eg er glad i barn og ungdom og fordi eg er bestemt på å bu her eg bur. (Her er ikkje jobbutvalet så stort som nærara Haugesund.)
Trur og eg har noko å gje, kanskje spesielt dei som slit litt. Kontakten eg har hatt med barn og ungdom i jobben i kyrkja har nok gitt meg meir lyst til å arbeida meir med den oppveksande slekt enn dei to periodane eg har arbeidd som lærarvikar i skulen. Skal innrømma at etter den siste perioden på to månadar som vikar for 3.5. klasse, sa eg at nå var det definitivt slutt på mitt ønskje om å bli lærar. Dette var for fire år sidan, men her er eg. Det er som om ei glo har blussa opp igjen. "Det kan bli bål av gamle glør", som Bjørn Eidsvåg syng. Er spent på praksisperioden.