Kva tyder begrepet didaktikk?

Eg synes det har vore vanskeleg å få tak i omgrepet didaktikk når eg har studert KRL og Sos.ped. Då var det svært greitt å finna eit heilt kapittel om didaktikk i boka til Lyngnes og Rismark.
Didaktikk kjem av ordet didaskein som kan bety å belære, formidla, undervisa, analysera, bevisa (Blankertz 1987, Hansen og Toms 2006)
Didaktikken er i følgje forfattarane den samlande kjernen i pedagogikken og basisen for utviklinga av ein lærars profesjonalitet. Kanskje me kan seia at didaktikk er eit "kunstspråk" som lærarar har felles.
Før hadde omgrepet ei meir snever tyding der ein berre såg didaktikk i høve til teori. I dag eksisterer omgrepet og på handlingsplanet.
Kafkis defininsjon frå 1997: "Allmenn teori for undervisning og læring", vektlegg det teoretiske perspektivet. Hiim og Hippes definisjon frå 1998: "Praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning og læring", fangar inn alt frå planleggingsfasen til analysen etter avsluttet undervisning. Eg vart litt klokare, men slike framandord må eg tyggja litt ekstra på.
Eg tenkjer at når eg blir lærar, så kjem planleggingsfasen og vurderingsfasen av undervisningsøktene til å vera kjempeviktige. Men det er i klasserommet innlæringa skjer. Det er då eg skal ha mange ballar i lufta samstundes. Det er då eg skal koma i kontakt med elevane. Sjå dei og prøva å gjera dei motagelege for kunnskap. Det er og viktig at eg då har noko fagleg å koma med. Ingen kan læra dei alt, men om eg blir ein god lærar greier eg kanskje å setja elevane i stand til å læra dei det dei har evner til og ting som dei kjem til å få bruk for. Å ha god formidlingsevne blir viktig.
Når eg kjem ut i praksis vil eg prøva å læra namna på elevane så fort som mogeleg. Det er mykje lettare å nå inn til menneske dersom me kallar dei ved namn. Eg veit og at eg må jobba med å vera tydeleg. Det er så mykje som skjer i eit klasserom at det er lett å bli litt forvirra. Og så må eg vel hugsa på at læraren i klassen er sjefen min - ikkje eg sjølv;)

Pedagogikk veke 34

"Individet blir et virkelig selv i møte med andre mennesker", sa Martin Bubler ein av våre moderne dialog/kommunikasjonsfilosofer.
Det handla om kommunikasjon på måndag. Det vart undervist om både verbal og nonverbal kommunikasjon. Håpet er å kunne kommunisera på ein slik måte at elevane lærer fag, men og at dei kan forstå litt av kven dei er, rettleia dei og hjelpa dei til å korrigera og navigera i det informasjonssamfunnet me lever i. I kommunikasjonsprosessen inngår det å vera speglbileter for kvarandre. Ganske interessant.
Utruleg god den NRK-serien om Kroppen. Festlig med det "nye" kroppsspråket", der buksene som har vore veldig låge i livet ei tid nå, må dras opp midt bak for å skjula G-strengen. "Heil-rørsla" er noko som kanskje berre barneskuleelevar prøver ut, når dei har lært om Den andre verdskrigen, Nasismen og Hitler. Men kroppsspråk er nå ein gong kroppspråk. Er du flink til å lesa dette språket, kan du vita mykje om ein person. I skulesamanheng er det likevel viktig å ikkje overtolke. Det er og viktig å vera litt reservert når det gjeld t.d blikkontakt med andre lærarar. Barn er sensitive og mange er ganske flinke til å lesa kroppsspråk.
Gunn Imsen referer til pedagogen Lee Schulman som har fire punkt på kva ein må kunne for å vera ein god lærar. Fagkunnskap, Kunnskap om skulens materiell og strukturar, Formell pedagogisk kunnskap og praktisk kunnskap. I tillegg legg ho sjølv til ein kvalifikasjon som ligg i botnen, og det er omsorgen for eleven. Det er ikkje lett for eleven å konsentrera seg dagen etter at besten døydde av kreft, eller pappa flytta ut. Å vera ein våken og omsorgsfull lærar, kan vera med på å støtta elevane gjennom desse periodane. Det er kanskje ikkje alltid så mykje som skal til, kanskje berre det at læraren veit om kva som er vanskeleg. Då er det og viktig å ha god kommunikasjon med heimen. Det er ikkje alltid læraren får beskjed, men eg tenkjer at det er greitt om læraren tek ein telefon til foreldra dersom han merkar at noko ikkje er som det skal.
Spanande fag dette. Eg gler meg til neste måndag, og eg håper på fleire undervisningsøkter på ein dag, med studiedagar innimellom. Det hadde iallfall letta min studiesituasjon.

____________________
Lagt til 9/4-08: No i etterkant har eg sett litt meir på lenkene som låg ved powerpointen til forelesinga. Det låg ute to interessante lenker om kropsspråk, og Nettdoktor skriv mellom anna at me ofte gløymer at me ikkje kan lura barn. Barn reagerer intuitivt på kroppsspråk. Det samme gjeld vaksne i emosjonelt lada situasjonar. Mennesker som har det vanskelig, er som regel veldig fokuserte på at den dei betrur seg til er helt pålitelig. I slike situasjoner henger ord, mimikk og kroppsspråk nøye sammen. Det minste signal fra den lyttande om manglande engasjement, kan gjera den som fortel utrygg, skriv Karen Zimsen.
Det var og stilig å ta den testen til BBC der 20 filmar av smilande menneske var lagt ut. Greidde eg å sjå kva smil som var ekte og kva som ikkje var det? Det er faktisk ulike delar av hjernen som styrer musklane som arbeider under dei ulike typane smil. Det var lettast å sjå på augene om smila var ekte, syntes eg. Eg observerte rett på 16 av 20 smil, og er ganske godt nøgd med det. Men det viser og at kroppsspråk ikkje alltid er like lett å lesa. Noko å ta med seg i skulesamanheng.
I tillegg les eg ei lenke om gruppedynamikk. Skulle nok ha lest denne før (men desse lenkene hadde gått meg hus forbi. Innlegget sa mykje som er greitt å vita i samband med team-arbeid. "Gruppens evne til å utvikle et passende rollesystem vil være avgjørende for dens suksess", heiter det. Vidare heiter det:"å finne den riktige kombinasjonen av arbeidsroller avgjør om arbeidet blir gjort, hvordan det blir gjort og hvordan gruppemedlemmenes ressurser blir brukt. Men uten man samtidig finner den rette kombinasjonen av uformelle grupperoller, vil gruppemedlemmene føle seg frustrerte og utilfredstilte. Det gjør dem lett uproduktive eller destruktive" (Bolman/Deal-94). http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3017/1/Gruppedynamikk/Gruppedynamikk.html
Eg trur eg skal skriva ut innlegget om gruppedynamikk. Det kan vera morosamt å lesa for oss i praksisgruppa, no når me kanskje begynner å finna plassen vår i gruppa:-)

Gerd Elin:)

Ein lærar eg hugsar godt

Nå var det slik at eg var i ein sånn klasse der lærarane skjeldan blei i meir enn eitt år. Me ungane var jo temmeleg bufaste, så det var vel enklare for lærarane å flytta, enn å flytta på oss elevane. Det var ikkje slik at me var heilt galne, men du kan sei det var ein del uromoment i klassen. Og så var me Jærbuar, med litt av det råe og urnorske i oss. Me hadde for eksempel sånne som Jan Inge som budde med far sin og imponerte med å kunne steika sine eigne pannekaker heit frå han var åtte år. (Det var skjeldan vaksne heima hos han). Så hadde med Tor Magne som likte seg best i bensinstasjonens verkstad og Hans Kristian som kjørte traktor før han begynte på skulen. Me hadde og Marion, Gro og Ragnhild som jobba meir med å ha kontroll på oss andre jentene, enn med skulebøkene. På fritida gjekk dei på turn. Eg ser dei føre meg alle. Me høyrte saman og me støtta kvarandre som me var.
Lærarane ja, dei reiste - ein etter ein. Eg var ei av dei jente som haldt meg litt i bakgrunnen dei fleste skuleåra. Noko godt forhold til lærarane mine fekk heller ikkje eg. Dei var så sinte, "kalde" og avvisande. Eg syntes og dei mange gonger var urettferdige.
Men i sjette klasse skjedde det noko. Me var blitt størst på skulen og såg på oss sjølve som ungdomar. Aksel heitte den nye læraren vår. Han var nyutdanna og hadde ekstra utdanning i engelsk. Det var ganske stort på den tida, då me ikkje begynte med engelsk før i fjerde klasse. Han var super i musikk og spelte gitar og piano. Me fekk og prøva ut litt andre måtar å læra på enn me var vante med. Me hadde gruppearbeid, og me fekk ha klassens time. Då laga me til underhaldning og koste oss med saft og Donaldkjeks. Eg kan ennå hugsa kor spente me var når me nærma oss det siste kapitlet i naturfagboka som handla om seksuell utvikling. Akkurat det vart ein liten nedtur, for han hadde med seg ei apelsin for å illustrera korleis blomen og bia saman fekk til noko så godt og flott. Eg veit ikkje heilt kva me hadde venta oss, men me tilgav han fort. Me syntes bare det var litt moro, for han vart rett og slett raud i kjakane av emnet.
Aksel hadde humor og han gjorde oss trygg på at det skulle gå bra å flytta over til ungdomsskulen. Me fekk kjensla av at det var mogeleg for ein lærar å lika oss slik me var. Eg trur og dei fleste brydde seg litt meir om skulefaga etter dette året.
Det beste for meg var likevel at han såg meg som person og møtte meg med stor interesse for fag som eg og likte svært godt.

Gerd Elin

Litt forvirra men godt nøgd

Har prøvd å laga meg ein oversikt i helga over kva bøker som må lesast med det første, og kva oppgåver som må løysast. Har lest litt og gjort litt matte. Eg har berre greidd å få tak i ei pedbok til no. Ser at pensum er henta frå ganske mange fleire, så eg må nok investera litt meir i bøker. Men det er veldig kjekt å få lov til å læra. Har litt matte-vegring, men trur det skal gå bra. Det er så lenge sidan eg har jobba med dette faget. Dei andre faga har eg jobba med, og det er difor mykje meir tryggt. Å greie å gjera elevane trygge på at dei kan få til noko, er eit fokus som eg som framtidig lærar ønskjer å ha.
Nå vil eg sjå kveldsnytt før eg legg meg ;-)

Lærar, hmmm

Litt vanskeleg å setja ord på kvifor eg satsar på å bli lærar. Eg har gjort mykje spanande før i livet, ikkje minst åra i informasjonsavdelinga i Statoil og åra som journalist. Dette med å bli lærar har likevel alltid lege i botn som eit ønskjer. Både fordi eg er glad i barn og ungdom og fordi eg er bestemt på å bu her eg bur. (Her er ikkje jobbutvalet så stort som nærara Haugesund.)
Trur og eg har noko å gje, kanskje spesielt dei som slit litt. Kontakten eg har hatt med barn og ungdom i jobben i kyrkja har nok gitt meg meir lyst til å arbeida meir med den oppveksande slekt enn dei to periodane eg har arbeidd som lærarvikar i skulen. Skal innrømma at etter den siste perioden på to månadar som vikar for 3.5. klasse, sa eg at nå var det definitivt slutt på mitt ønskje om å bli lærar. Dette var for fire år sidan, men her er eg. Det er som om ei glo har blussa opp igjen. "Det kan bli bål av gamle glør", som Bjørn Eidsvåg syng. Er spent på praksisperioden.

Kvifor HSH

Eg har høyrt mykje om HSH, faktisk både vist og gale. Men bror min som gjekk ut i fjor etter 4,5 år på HSH lengtar tilbake. Etter desse første dagane kan eg godt forstå det.
Eg er jo sånt stilt at det ikkje har vore aktuelt å flytta for at eg skulle gå på skule. Det har heller ikkje vore aktuelt å vera vekke i vekene for meg. Til det er eg alt for heimekjær. Med mann som arbeider i Norsjøen hadde det heller ikkje vore aktuelt i høve til barna. Så når eg hadde psyka meg opp til kjøringa, måtte det blir HSH på Stord. Lærarskulen som ligg nærast min heimstad.
Men eg har alt fått godt lag på veien, så dette skal gå bra!

Refleksjon

Kanskje litt seint å begynna å reflektera nå, klokka er over 23, men døgnets timar må nyttast. Eg har hatt utruleg kjekke oppstartsdagar på HSH. Verkeleg godt å få halda fram med å læra. Studerte i heile fjor og, men var ikkje i noko studentmiljø på same måte som i år. Gler meg mykje til pedgogikkfaget. Vart litt fasinert at tydinga av ordet pedagog - pais agein - førande gut. Lure eigentleg på kva jente er på gresk, så kanskje alle me damer kunne kalla oss pais ....(jenter).
Skal og bli spanade å sjå om faget kryssar det med lærte i sosialpedagogikk, som og var eit kjempespanande studie. Var litt kjekt å høyra at den sosiale kunnskapen og blir lagt stor vekt på når me skal ut i skulen. Det å forstå einskildpersonane at barna og ungsom har forskjellig bakgrunnar og utrusting, og at barn som vaksne går gjennom ulike fasar i livet. Korleis lærer ein best, og korleis kan ein gjera elevane trygge og motagelege? Eg gler meg og til å læra meir om ulike intelligenstypar. Ja, dette skal bli kjekt.

Hei, hei

Eg er nå i gang med min andre ungdom. Student igjen etter mange, mange år i arbeidslivet. I tillegg har eg og stor familie, mann og fire barn i alderen 10 til 19 år.
Eg gler meg stort til åra her på Stord, sjølv om eg gruar meg litt til pendling frå Etne.
Tidlegare i livet har eg arbeidd i Statoil, grunnskulen, som journalist og i Kyrkja. Eg har i alle år hatt eit ønskje om å bli lærar, og her er eg.
I fjor studerte eg KRL og sosialpedagogikk, så det er godt å vera litt i gong allereie.
I fritida likar eg å ... fritid?... , blir vel ikkje så mykje fritid tenkjer eg, men eg er eit familiemenneske, så mann og barn betyr mest for meg. Men eg er og glad i musikk, bøker, og så har eg ein kajakk som er mitt synlege bevis på at eg er glad i vatn.
Nå gler eg meg til å lesa andre sine bloggar.
______________________________________________________________________
Lagt til 9/9-08
Eg hugsar min første tanke når eg forstod at eg rett og slett skulle få skriv meg til kunnskap var Jippi. Korte små innlegg etterkvart som eg lærte meir, passa meg svært godt. Arbeidsmetoden var for meg motivasjon i seg sjølv, og eg ser nå når me snart er ferdige for i år, at dette har vore ein god måte å læra på. Eg har lett for å lesa og pugga mykje rett før eksamen, og eg skal innrømma at ein del av dette stoffet legg seg ein plass i hjernen der det er vanskeleg å koma til i ettertid. Ved å arbeida med stoffet jamnleg, slik eg har gjort med bloggen, "mister" eg ikkje kunnskapen så lett. Det eg har lært, er i ferd med å bli ein del av meg. Pedagogikk er interessant og bloggen har gjort faget meir interessant enn eg trudde det skulle bli.

Gerd Elin:)